Var vi godt nok forberedt?

Enkelte har stilt spørsmål ved om myndighetene var godt nok forberedt på å håndtere den kraftige økningen i antallet asylsøkere vi har sett siden august. Det er selvsagt et helt relevant spørsmål å stille. Når det må etableres nye mottaksplasser i høyt tempo og midlertidige og improviserte løsninger må tas i bruk, er det en synlig illustrasjon på at det som har skjedd kom brått og overraskende.

Det er godt kjent at antallet asylsøkere svinger og at endringer kan skje raskt. Det som har skjedd i høst skiller seg likevel fra all tidligere erfaring. Hele Europa ble tatt på senga, ikke bare Norge. Det finnes mange analyser av hva som egentlig har forårsaket dette. Selv om det kommer asylsøkere fra flere land, er det situasjonen i Syria og nabolandene som har bidratt mest til den kraftige økningen.

Krigen i Syria har vart i over fire år, og flyktningkrisen har til nå først og fremst berørt nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan. Hvorfor reiser plutselig så mange flere til Europa akkurat nå? Sannsynligvis er det en kombinasjon av at situasjonen i nabolandene har nådd et bristepunkt og at flyktningene har begynt å miste håpet om å kunne vende hjem til et fredelig Syria i overskuelig fremtid.

Men tilbake til Norge. Kunne vi forberedt oss bedre? I så fall er et av spørsmålene hvorvidt vi i utgangspunktet burde hatt et apparat med større kapasitet til å møte det økte antallet asylsøkere.

Norge har siden 2010 hatt et relativt stabilt antall asylsøkere, mellom 9000 og 12 000 årlig. I fjor opplevde Europa en økning på 40 prosent, mens Norge på sin side hadde en liten nedgang. Det er altså ikke alltid en direkte sammenheng mellom det som skjer i Europa generelt og utviklingen for Norges del. Det var også lenge en tendens til at syrere ikke valgte Norge, selv om vi så en gradvis økning. De første fire månedene i år sank antallet asylsøkere til Norge ytterligere, og lå ved utgangen av april rundt 20 prosent under nivået for samme periode i fjor. Vi begynte på vårparten å tro at det kanskje kunne bli en nedgang i år, med en mulighet for at det kunne ende rundt 10 000. Nå ser det ut til å kunne bli det dobbelte.

Mottakskapasiteten tilpasses behovet og prognosene. Det er svært dyrt å ha mye ledig kapasitet over tid. Når det snur brått, må vi raskt bygge opp kapasiteten. Vi har en del opsjonsavtaler med operatørene som driver mottakene våre, som raskt skal skaffe oss ekstra mottaksplasser, og som nettopp tar høyde for slike situasjoner. Men dette har ikke på langt nær vært nok. Derfor har vi funnet midlertidige akuttløsninger i påvente av mer varige løsninger.

Er det ikke ekstra dyrt med midlertidige nødløsninger? Jo, definitivt, i en overgangsperiode. Men alternativet, som ville være å ha stor ledig kapasitet over lang tid, er veldig mye dyrere.

Det viktigste for asylsøkerne er at vi faktisk har klart å skaffe mottaksplasser til alle. I den ekstraordinære situasjonen vi har vært i, har vi også fått betydelig hjelp fra kommuner, statlige etater og andre gode krefter, også frivillige. Når alle møter situasjonen med velvilje, har det norske samfunnet mange ressurser å mobilisere.

Situasjonen har også avdekket svakheter som det ikke var tatt nok høyde for i forkant. Den mest sårbare delen av håndteringen har vært politiets registrering av nyankomne og koblingen mellom dette og det øvrige ankomstapparatet. Her har UDI og politiet skaffet seg ny erfaring som vi lærer av fortløpende. Korrigeringer og forbedringer gjøres nå hele tiden.

Når situasjonen har stabilisert seg er det særlig den helt innledende fasen, altså det første mottaket og registreringen, vi må ta en ordentlig gjennomgang av.

2 tanker på “Var vi godt nok forberedt?

  1. På basis av tallene, tendensen og politisk situasjon i Midtøsten kom jeg i en konklusjon i mai 2015 at Norge vil bli rammet hardt av asylsøkere. Ingen vil høre på meg, jeg gjentar dette igjen nå vil si det igjen: dersom loven om statsborgeskap ikke forandres /oppheves for syriske og afghanske flyktninger så kommer vi å oppleve en katastrofe.
    Jeg er en forsker og jeg sier dette på basis av tallene og politisk situasjon i Midtøsten. Prøv å forstå at det er første dette!

  2. Som så mange andre er jeg bekymret for hva et mottak gjør med et lite samfunn, der det over natten blir flere flyktninger enn fastboende. Om vi vil eller ikke, så føles dette utrygt og uriktig for de fastboende. Men, løsningen kan IKKE være å ende opp som flere østblokkland, som sender flyktninger i retur til krig. Det står i strid med vårt menneskeverd. Så hva kan være en løsning?
    Jeg tenker at det må være mye bedre å innlosjere mest flyktninger i byer der de synes minst. Men på mottak blir det for mange på et sted, og selv i en by vil dette skape et press lokalt.
    Over til kontroll: UDI snakker om at de må ha kontroll, men de mistet allikevel 1500 asylsøkere på kort tid. Det er ikke det samme som å ha kontroll. Så hva kan vi da gjøre? Før man har registrert de som kommer til Norge, vet vi ikke hvem de er, eller hvor de kommer fra. En hel del vil ikke få opphold. Derfor er det naturlig at UDI må ha kontroll. Da ville det vært en mulighet å gi de som kommer et valg. De kan da velge å bo på mottak, eller velge å ha fotlenke og benytte det åpne tilbudet inntil deres situasjon er avklart. Hva med at UDI lager et Flyktningenes AirBnB? Slik kan familier selv bestemme hvor mange de har plass til. en mindreårig, eller en familie. Prisen da kunne fort vært redusert fra 800.- d/p til 500.-. Det ville åpnet seg tilbud om hybler, leiligheter, hus, og inkludering i familier, og gi en god økonomi for dem som hjelper. Stavanger opplever nå en halvering av utleiepriser for leiligheter. Der er det nok en del utleiere som ville vært positiv til å få inn en ekstra inntekt. Jeg er sikker på at en majoritet av flyktninger selv ville foretrukket et åpent valg fremfor dagens ordning.
    Over til mat: Vi har en utrolig bruk og kast-mentalitet på mat i Norge. Jan Vardøen jobber med et prosjekt der ubrukt mat fra restauranter går til de som trenger det. I byene kunne man fort opprettet markedsplasser der asylsøkere og andre trengende kunne hentet ut gode råvarer som ikke er gode nok for våre butikker. Overskuddet vi har på mat og klær ville dekket behovene for asylsøkere mange ganger.
    Vi må åpne for de som har det vondt, men ikke være blind for de problemer det fører med seg. Jeg håper at vi velger den vei som åpner for humane løsninger, og ikke den retning flere østeuropeiske land velger, der mennesker blir dyttet tilbake til en usikker skjebne.
    Jeg arbeider med P2P-løsninger (deling av ressurser likt AirBnB) og bidrar gjerne til å utvikle raske løsninger for å løse den prikære situasjnen vi står oppe i. Det er også mulig å utvikle en standard løsning som også vil være et nyttig verktøy for resten av verden. Dette ville være verdier i god norsk ånd, på skuldrene av Nansens engasjement etter 1. verdenskrig. Ta kontakt på mail eller på 90199991 om det skulle være av interesse å jobbe videre med disse ideene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s