Økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS

Det finnes flere former for innvandring til Norge, men ikke alle får like stor oppmerksomhet. Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS er blant de som har en tendens til å gå litt under radaren. Men dette er en form for innvandring som øker. Det ble gitt over 6 000 slike tillatelser i fjor. Nesten en av tre kom fra India.

I motsetning til arbeidstakere fra EØS-land, må arbeidsinnvandrere fra land i andre deler av verden oppfylle en rekke krav. For det første må de ha særskilte kvalifikasjoner. Så må de ha et konkret jobbtilbud som krever disse kvalifikasjonene. Det stilles også krav om at slike arbeidstakere skal tilbys lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn de tariffavtalene som gjelder, eller det som er vanlig for stedet og yrket.

Ung indisk ingeniør
For rundt ti år siden ble det gitt rundt 4 000 slike tillatelser i året. Siden har det økt, og tallet i fjor var i underkant av 6 200, som inkluderer både dem som etter regelverket kalles faglærte pluss en del andre spesialiserte kategorier Medfølgende familiemedlemmer (ektefelle og barn) kommer i tillegg. Indere var den klart største gruppen, og den typiske indiske arbeidsinnvandreren er en ung mannlig ingeniør som jobber i IT-relatert virksomhet.

Det som skiller denne typen innvandring fra mye av den øvrige innvandringen, er at den i all hovedsak er styrt av norske behov. Det er norske arbeidsgivere som trenger kompetanse som er vanskelig å fylle i Norge. Innvandringsreglene gir en mulighet til å dekke slike behov fra hele verden.

Tilrettelegging
Den realiteten preger også hvordan disse sakene håndteres av utlendingsforvaltningen. Mens det i mange andre saker er et mye større kontrollfokus, basert på erfaringer om at regler og ordninger kan misbrukes, er det i disse sakene mer fokus på tilrettelegging. Dette gjenspeiles også i de politiske føringene. Et eksempel er den ferske regjeringsplattformen, som på innvandringsfeltet inneholder tre sider med mye vekt på restriksjoner og kontrolltiltak. Når det gjelder arbeidsinnvandring, inneholder plattformen kun et par korte punkter med vekt på å «legge til rette for arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS», og et punkt om raskere og enklere prosedyrer for denne gruppen.

Til det siste er å si at arbeidsinnvandrere allerede er høyt prioritert. Det er et mål at slike saker ikke skal ta mer enn rundt 30 dager, og mange saker behandles mye raskere enn det. Familiemedlemmer får som hovedregel sine tillatelser samtidig. Det er også etablert egne servicesentre for utenlandske arbeidstakere (inkludert EØS) i de største byene, der man kan få ordnet med både arbeidstillatelse og skattekort på samme sted.

Ressurssterke innvandrere
Når disse sakene går litt under radaren, henger det nok også sammen med at utfordringene knyttet til disse innvandrerne, er langt færre enn vi ofte ser for enkelte andre grupper. Dette er ressurssterke mennesker som går rett inn i arbeidslivet og som ikke belaster Nav. Tvert imot er de skatteytere fra dag én.

Hvor mange i Norge er for eksempel klar over at indere i 2018 var den største innvandringsnasjonaliteten utenfor EØS? Det kom flere fra India enn fra Syria, selv om vi legger sammen asylsøkere, kvoteflyktninger og familiegjenforente. Tallet på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS oversteg i fjor også det totale antallet som fikk beskyttelse i Norge.

 

Én tanke på “Økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS

  1. Hei. Vi i vår familie har erfart at det ikke fungerer tilfredsstillende med tanke på tilrettelegging for arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS. Siden dette dreier seg om klagesak som er oversendt til UNE, samt at jeg er klar over at det ikke er mulig for andre å gå inn i selve saken nå, vil jeg bestrebe meg på å utelate gjenkjennbare detaljer. Kort oppsummert kan jeg likevel skrive at det dreier seg om en borger fra et land utenfor EØS med en bachelorgrad innen hotellnæringen. Han har et jobbtilbud i Norge som er svært relevant for hans utdannelse og arbeidserfaring.

    Denne kommentaren vil først og fremst vil sette søkelyset på tre problemstillinger: 1) UDI har i denne saken brutt forvaltningslovens regler for saksbehandling, ved å sende alle svar på norsk til en engelskspråklig søker. Søker sendte sin søknad på engelsk.
    2) Ved henvendelser til UDIs informasjonstjeneste har søker ved flere anledninger opplevd å få motstridende og uklare opplysninger.
    3) Reglene for hva som regnes for arbeid som krever kompetansen til en «skilled worker» er utydelige i Norge. I andre land, som for eksempel Danmark, er dette tydeliggjort på immigrasjonsmyndighetenes websider.

    Hva vil bli gjort for at saksbehandlere i UDI overholder lover og regler, informasjon og kriterier tydeliggjøres, og opplæring av de ansatte i UDI forbedres?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s