Barns beste i utlendingssaker

20. november er årsdagen for FNs barnekonvensjon. Det minner oss om at noe av det mest krevende vi gjør i utlendingsforvaltningen, er å vurdere saker der hensynet til hva som er best for et barn må veies opp mot andre hensyn, spesielt innvandringsregulerende hensyn.

Slike saker skaper stort engasjement, naturlig nok. Det er ikke tilfeldig at flere av utlendingssakene som har fått størst oppmerksomhet i mediene, berører barn. Slik har det vært i mange år. Barn har ingen skyld, men kan indirekte oppleve å bli rammet hardt. Det vekker sterke følelser.

Det er ikke bare i asylsaker hensynet til barn kan komme i konflikt med andre hensyn. Vi støter på disse spørsmålene også i saker som gjelder familieinnvandring eller når en av foreldrene vurderes utvist fordi de har brutt norsk lov. Men det er i forlengelsen av asylsaker disse avveiningene gjerne får mest oppmerksomhet.

Ikke eneste hensyn
Hva som er best for et barn skal selvsagt veie tungt. Men av og til er det også tungtveiende grunner som trekker i en annen retning. Vi som skal behandle slike saker må gå inn i dette på en ordentlig måte og med tilstrekkelig kompetanse.

Barnekonvensjonen består av 41 artikler. Mest kjent er artikkel 3 der det blant annet står: ”Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds¬organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnets beste skal altså være et grunnleggende hensyn, men ikke det eneste. Det betyr at det kan tas beslutninger som rammer barn negativt, fordi andre hensyn får større gjennomslag.

I UDI har vi lagt vekt på å bygge opp barnefaglig kompetanse. Spesielt er vi opptatt av at intervjuer av barn skal skje på en skikkelig måte av medarbeidere som forstår hvordan barn tenker og hvilke særlige behov de har. For eksempel behandles alle saker som gjelder enslige, mindreårige asylsøkere av en egen barnefaglig enhet.

Endres over tid
En utfordring er at saker kan endre karakter over tid. For eksempel vil en asylsak som gjelder en barnefamilie begynne med at vi vurderer foreldrenes behov for beskyttelse. Det skjer relativt raskt etter at de er kommet til Norge. I den vurderingen vi da gjør, er det som regel ingen spesielle spørsmål som gjelder barna som kompliserer saken. Når de er nyankomne, har barna ikke rukket å få noen tilknytning til Norge. Dersom man kommer til at foreldrene ikke har et beskyttelsesbehov og det heller ikke er sterke menneskelige hensyn som står i veien for retur til hjemlandet, vil det ende med avslag for både foreldrene og barna deres.

Fram til dette punktet er ikke sakene så kompliserte hva angår barna spesielt. Så tar det selvsagt tid før en eventuell klage er behandlet ferdig, men likevel ikke så mye at barna rekker å slå rot i Norge. Problemet oppstår når avslaget er endelig og familien likevel ikke forlater landet slik de er pålagt å gjøre. Hvis de kommer fra et land det er vanskelig for norske myndigheter å returnere til med tvang, kan de bli boende her lenge. Barna vil gå i norsk skole, få norske venner og ofte snakke like godt norsk som norske barn. Selv om familien oppholder seg her ulovlig og har utreiseplikt.

Høyesterett avgjør
Dermed oppstår et dilemma: På den ene siden Norges mulighet til å regulere innvandringen og bestemme hvem som skal ha rett til opphold her, og på den andre siden hensynet til barn som etter hvert vil ha større tilknytning til Norge enn til foreldrenes hjemland. I tillegg kan et annet dilemma oppstå. Ved å gi opphold til barn som har vært her lenge, øker risikoen for at flere barn settes i tilsvarende situasjon i fremtiden.

Nå skal Høyesterett i plenum vurdere anvendelsen av utlendingsloven og artikkel 3 i barnekonvensjonen i spørsmål som gjelder barn som har oppholdt seg lenge i Norge. Avgjørelsen kan få stor betydning for disse sakene i fremtiden.

2 tanker på “Barns beste i utlendingssaker

  1. Hei Frode. Du skriver balansert,men det virker ikke som om du på barnekonvensjonens og Framfylkingens dag signaliserer noen endring av praksis slik stortinget tidligere har signalisert. vi får sette vår lit til at dagens behandlinga av Stortingsmelding 27 endrer og styrker barns rettigheter og gir dem egen klagerett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s