Et bedre internasjonalt flyktningsystem?

Sveriges kraftige snuoperasjon i asylpolitikken kan for mange fremstå som idealismen som møtte virkeligheten. Men det er også en illustrasjon på noe mer. Det viser frem et internasjonalt flyktningregime som ikke makter å håndtere dagens migrasjonskrise. Retten til å søke asyl har vært en bærebjelke i dette regimet. I prinsippet er det ikke noen øvre grense for hvor mange som kan benytte denne retten i et gitt land. I praksis ser vi at det går en grense et sted.

Etter å ha jobbet flere år på dette feltet, har jeg gjort meg noen tanker om det internasjonale systemet for å håndtere flyktninger. Det er lett å se manglene, særlig nå. Men finnes det alternativer til dagens system som ville vært bedre?

Hvis det internasjonale samfunnet, basert på et europeisk verdigrunnlag, i dag skulle bygge et nytt asyl- og flyktningregime fra et nullpunkt, er det grunn til å tro at mye ville sett annerledes ut. Det gjelder også, eller kanskje ikke minst, dersom hensynet til verdens flyktninger sto sentralt i et slikt arbeid.

Paradoks

Dagens system bygger på et stort paradoks. På den ene siden har vi retten til å søke asyl som en helt grunnleggende del av systemet. Med denne retten følger også et omfattende sett av menneskerettigheter, herunder tilgang til rettslige prosedyrer. Men samtidig gjør landene som har sluttet seg til dette systemet, EU-landene og Norge inkludert, sitt ytterste for å hindre at flyktninger får mulighet til å ta del i asylretten, blant annet gjennom fysiske grensekontroller og et strengt visumregime. Det er i praksis umulig for en flyktning å ta seg til Europa på lovlig vis i den hensikt å benytte seg av retten til å søke asyl. Det er til og med straffbart å hjelpe noen på veien, selv om hjelpen skulle være gratis og idealistisk motivert. Lykkes de likevel i å komme hit, trer retten til å søke asyl inn med full kraft.

Å gjøre adgangen til Europa enklere for de som ønsker å søke asyl, ville selvsagt skapt en bedre situasjon for flyktningene. Men det ville hatt konsekvenser for mottakerlandene som få vil akseptere. Flere titalls millioner mennesker i verden kvalifiserer til flyktningstatus. I tillegg kommer alle andre som ville prøve seg.

Screene på forhånd

Et alternativ er at Europa etablerer bedre og mer omfattende systemer for å screene og vurdere flyktninger før de reiser inn. Da kan man velge ut de mest sårbare og de med størst og mest akutt beskyttelsesbehov, og så overføre disse til europeiske land. I kombinasjon med omfattende hjelp til de som blir igjen, ville et slikt system treffe bedre de reelle behovene og slik sett være mer rimelig og rettferdig.

Det er dette vi gjør når vi tar ut kvoteflyktninger. Samlet sett tar imidlertid Europa imot et svært lite antall flyktninger på denne måten, og bare en liten brøkdel i forhold til antallet som får opphold etter å ha kommet som asylsøkere. De fleste europeiske land tar ikke imot noen kvoteflyktninger overhodet, og de fleste som gjør det, nøyer seg med et antall som er å betrakte som symbolsk.

Endret system

La oss tenke oss et helt annet system. Et system der Europa hvert år tok imot opptil flere hundre tusen flyktninger på kvote og fordelte dem mellom landene. Antallet kunne variere fra år til år og tilpasses den aktuelle flyktningsituasjonen. I et Europa med rundt 500 millioner innbyggere, ville det vært en relativt overkommelig oppgave. En forutsetning for å skape folkelig og politisk vilje til noe slikt, er imidlertid at det eksisterende systemet der retten til å søke asyl er grunnlaget for det internasjonale flyktningregimet, opphører i sin nåværende form.

Hva ville i så fall konsekvensene være?

For flyktningene ville fordelene være mange. De med størst behov ville i større grad sikres beskyttelse fordi utvelgelsen skjer på forhånd. Og de som kommer, slipper å betale menneskesmuglere og risikere livet på en farlig reise. Familier kan i større grad komme samlet.

Antallet som ender opp med å bli anerkjent som flyktninger i Europa som helhet kan gjerne bli like høyt som i dag, eller høyere.

Kjenne identiteten

Fordelingen mellom mottakerlandene ville bli bedre fordi flyktningene fordeles før de reiser inn i Europa. Mulighetene til å søke i et annet land enn det de tildeles, blir borte.

Screening og godkjenning av flyktninger før innreise i Europa ville bety at vi kjente identiteten og beskyttelsesbehovet til alle før de kom. De som bør utelukkes av sikkerhetshensyn ville ikke slippe inn.

Når flyktningene kom til Europa kunne integreringsarbeidet startet med en gang. I dag hemmes integreringen av myndighetenes frykt for å bli mer attraktive som destinasjonsland. Det følger av den automatiske retten til å søke asyl. I stedet kunne landene konkurrere om å få til den beste integreringen, noe alle ville tjene på.

Det ville bli lettere for mennesker i fattige land å besøke slektninger og venner i Europa. I dag hindres mange mennesker av et strengt visumregime, som er ekstra strengt nettopp for å hindre folk i å søke asyl.

Mer regulert

Fremmedfrykten ville reduseres og tilliten til myndighetene i Europa ville øke fordi folk ville se at innvandringen skjedde i mer regulerte former. Ingenting er mer egnet til å skape frykt enn et inntrykk av en innvandring helt uten kontroll.

Selvsagt ville det foregå ulovlig innvandring også med et slikt system. Men vi vet samtidig at retten til å søke asyl er den viktigste drivkraften for ulovlig innreise til Europa. Andre drivkrefter som svart økonomi og mulighetene til ulovlig arbeid kan vi gjøre mye for å motvirke uten at det har andre vesentlige effekter av negativ karakter.

Å endre det internasjonale flyktningregimet er selvsagt ingen enkel sak. Retten til å søke asyl er en del av folkeretten. Også EU-retten regulerer dette. En endring må ha et humanitært grunnlag, og må blant annet kunne sikre flyktninger en akutt nødhavn. Men en ny ordning må også ta utgangspunkt i en erkjennelse av at dagens system verken ivaretar grunnleggende humanitære prinsipper eller statenes rett til å styre innvandringen. I mellomtiden står asylretten sterkt som det eneste alternativet vi har.

22 tanker på “Et bedre internasjonalt flyktningsystem?

  1. Da nærmer vi oss kanskje Australias politikk..? Et slikt system forutsetter at vi har politikere med ryggrad, for jeg tror det vil bli «støy» når noen faktisk kommer seg direkte til norsk grense og ber om beskyttelse – og de ev. vises tilbake til et annet land i påvente av screening/godkjenning. Australia er tro mot sitt system, de behandler ikke asylsøknader – men tar store mengder på kvote. For flyktningene ville dette etter min mening være et mye mer forutsigbart system. De som trenger beskyttelse får beskyttelse, men kan ikke velge hvilket land som skal gi beskyttelsen. Og mottakerlandene får forutsigbarhet i ankomster og bosetting.

  2. Norge er et land med god økonomi og meget god plass, men politikerne skremmer oss med økende arbeidsløshet og innvandrere som vil belaste og ødelegge vår velferdsstat. Vi må derfor stenge flest mulig ute. For noen generasjoner siden dro tusenvis av nordmenn til Nord Amerika og nå er det visstnok flere mennesker av norsk avstamming der enn det er nordmenn i Norge. Og til Amerika kom det ikke bare nordmenn, men masse mennesker fra hele Europa. Den gangen eksisterte det intet velferdssystem for innvandrerne i det landet de flyktet til. Det var heller ikke derfor de forlot sine hjemsteder. De flyktet fra uholdbare forhold. Lyder det kjent?
    Hva gjorde myndighetene i mottakerlandet? Etter en forholdsvis grei sjekk ble de sendt inn i landet med beskjed om at de måtte klare seg selv. De kom til et fritt land, med muligheter for å skape seg en ny framtid; og var lykkelige for det.
    Hvorfor flykter mennesker fra Syria til Europa og Norge? Er det for å bli NAVERE? Eller vil de bli frie mennesker i et trygt land?
    Jeg tror de ønsker å være frie og trygge mennesker i et land hvor innbyggerne er sikre på at de vil være med å bidra til egen og samfunnets utvikling.
    Jeg tror også at Norge og Europa trenger tilveksten av mennesker som har demonstrert innsats og offervilje utover det vanlig. Det er dette som er nødvendig for å gi ny giv i et Europa som er i ferd med å degenereres.

    • Altfor mange henger seg i det som har skjedd tidligere, hvor mange nordmenn reiste til Amerika, og i utgangspunktet det reiste folk fra hele Europa til Nord-og Sør-Amerika, men tidene og situasjonene var annerledes enn idag, om ikke grunnlaget for reisen.

      På den tiden var de fleste land under utvikling, mulighetene var tilstede for å starte på et eller annen vis på de fleste steder. Man inkluderte og integrerte seg selv i samfunnet, vokste opp med det. Likevel mange døde også uten å oppnå noen som helst.

      Idag kommer man til ferdig utviklede, tekniske, avanserte land, som storsett tenker mest på å bli robotisert i effektivitets navn enn å skape jobb for mennesker. Om man ikke har tanken om å bli «NAVere» så muligheten for å være det blir tilstede.

      Du tror på mye bra fra en idealist synspunkt, men realiteten sier at ikke alltid er dette det riktige.

  3. Hei,
    Interessante refleksjoner, i det en ny Høykommissær tar over. UNHCR er ikke for en reforhandling av Flyktningkonvensjonen da man ikke har tro på at et alternativ vil gagne retten til og mulighetene for å søke asyl.

    Nå er det jo engang slik at det internasjonale asyl- og flyktningregimet er nettopp internasjonalt, mens bloggen ser for seg et system for Europa.

    Hvor skulle forresten screening foregå? I hjemlandet vil de forfulgte ikke kunne tilkjennegi seg. Utenfor hjemlandet er flyktninger spredt over kontinenter, land, i byer og i leire.

  4. Føderalisering av EU og Norge: Er det dette du vil? Hvordan kan Norge bestemme noen ting selv når EU skal regulere det hele? Hold deg unna politikken Frode. Dette fant du ikke ut alene: Dette er Brussel sin impuls og det lukter tap av suverenitet på innvandringsspørmålet hele veien. Nå må du våkne til virkeligheten: EU kollapser, folk vil ikke ha mer EU og innvandring. Norge kan passe på seg selv uten å bli dradd ned sammen med EU. De forpliktelser til innvandring du nevner er egentlig forpliktelser til kollaps av lønninger og sosiale vilkår på et allerede vanskelig arbeidmarked. Det ser ikke ut som du har oppfattet det folk vil ha: Fortsett sånn og snart en bølge av protest skal løfte seg i landet. En bølge dere ikke hadde drømt om… Man trenger ikke å være rakettforsker for å finne det ut. Arbeidsledighet + massive innvandring + økonomisk nedgang + tap av suverenitet = Perfekt blanding for en revolusjon.

  5. Dette er vel ikke helt ulikt forslag som tidligere er kommet fra Tybring-Gjedde og Sandberg i Frp, og som da ble nedsablet som «rasisme»?
    Dessuten: det beste ville vel vært om forholdene ble lagt til rette for at folk ikke trengte å flykte. Det fins en rekke områder (og stater) i det vi kaller Nord-Afrika og Midtøsten som kunne vært velfungerende og velstående land om de endret litt på mentaliteten og gikk fra å skjære hodet av folk «med feil tro» (og for så vidt også hverandre) til å ta betalt for å vise frem de kulturskattene de sitter på og vise landene fra sin beste side.
    Det grunnleggende problemet er at religiøse mørkemenn (enten de bruker vold eller ikke) har for mye makt.
    Og at alt for mange nekter å innrømme at dette er problemet.

    • Hvorfor? Dette kommer rett fra Brussel… Det gjelder føderalisering av asylsystemet i EU: Da skal Brussel suverent bestemme om alle kvoter. Bli klar for en «Ta 100 tusen og hold kjeft!»

  6. Tilbaketråkk: Farvel til asylretten? | På den annen side

  7. Dette var en tankevekkende kronikk av Frode Forfang. Den fortjener å bli sett og lest av mange. Den bør også føre til en dreining i debatten om flyktningpolitikken. Det er nesten uholdbart med de paradokser Forfang peker på. Når vår tid engang skal beskrives av historikere, vil det at vi lever med slike paradokser levne oss liten ære.

    Jeg vil peke på bare ett av flere forhold som ville blitt bedre ved en omlegging som skissert. Det er at familier vil kunne komme samlet. Slik det nå er kommer mange familiefedre alene, med et sterkt ønske om snarlig å kunne redde familien ut fra krig eller kummerlige leiropphold. Men våre myndigheter tilstreber å gjøre familiegjenforening til en langdryg affære. Det er lite kunnskap blant folk om, og lite fokus i media på, hvor skadelig langvarig familiesplittelse er. For flyktningen her er det svært vanskelig å konsentrere seg om å bli integrert, sålenge barn og ektefelle ikke er i trygghet. Ektefeller som oppholder seg i ulike kulturer kan også utvikle seg i ulik retning og barn og foreldre vokser fra hverandre. Det er mange eksempler på dysfunksjonelle familier etter langvarig separasjon. Våre myndigheter ønsker at de som får bli i Norge skal integreres godt. En viktig forutsetning for dette er, i tillegg til norskopplæring og jobbmuligheter, nettopp en samlet familie. Det er ikke uten grunn at norske kommuner fortrinnsvis ønsker å bosette familier.

    Som Forfang selv peker på er det å endre det internasjonale flyktningregimet ingen enkel sak. Det vil by på utfordringer både å få landene i Europa til å enes om prinsippet og å oppnå at landene forplikter seg til å motta tilstrekkelig store flyktningkvoter. Det er også nødvendig nøye å vurdere konsekvensene av en eventuell fjerning av asylinstituttet. Men systemet, slik det fungerer i dag, er ikke godt nok. La oss håpe på at en konstruktiv debatt debatt er startet.

  8. Tilbaketråkk: On creative solutions [2] | amanda cellini

  9. Hele ideen din faller ved prinsippet ditt og forutsetningen din om et felles kvotesystem for Europa. Det er helt urealistisk å tro at europeiske land vil avgi suverenitet og garantere for å ta mot et gitt antall flyktninger per år fra land de ikke har kulturelt eller religiøst fellesskap med. For det første så vil landene ved neste regjeringsskifte, reversere vedtaket i en politisk eufori av populisme, og ingen kan hindre flyktningene som blir sendt på kvote til Slovakia og ta toget til Østerrike etterpå. Dette blir da bare en styrt innvandring, ute av kontroll for hvert enkelt land, fordi mellom landene er det ingen kontroller. Det ser 90% av europeiske politikere og da er denne ideen og tanken din død.
    Jeg tror asyl og flyktningesystemet i Europa er dødt, og at det som foregår nå er bare de siste krampetrekningene. Hvert land vil i åra som kommer løse dette for seg selv med barrierer, grensekontroller og returer. Som Norge gjorde på Storskog. Som Sverige gjør på Kastrup. Og som Ungarn gjorde ved den serbiske grensa. Alle de landene lyktes i sine tiltak, det ser politikerne og befolkningen og da blir det mer av den løsningen. Europa har abdisert. Sveriges ministertårer viser at all medmenneskelighet har en økonomisk grense. Og når denne økonomiske grensen nås enten det er for asyl og flyktninger eller for livsforlengende kreftmedisin som koster millioner for noen ekstra levemåneder; så ja det gneldres, men nei ingenting endres. Det strammes inn og det blir strengere.
    Jeg skjønner du som byråkrat tror at dette kan styres og kontrolleres og saksbehandles til lykke for de forfulgte, og til avvising av de som ikke trenger beskyttelse, men slik er nå ikke verden. Og slik tillit til et byråkrati har vel bare nordiske land og ikke de fleste europeiske.
    Som nasjon kan derimot Norge på eget initiativ avvise flere asylsøkere som kommer til Norge, og ta flere flyktninger på kvote. Det vil sende viktige signaler til smuglerne, og redusere de problemene vi har i dag.

  10. Utrolig spennende tanker! Det eneste riktige systemet. Tenk på alle pengene vi kan bruke på å få til en god integrering, som nå går til asylmottak, å behandle søknader inkl sjekke folks identitet, mottak for de som får avslag, familiegjenforeningssaker, utsendelse av de som får avslag. Osv…. I tillegg til alle de menneskelige omkostningene ved dagens system, som ikke lengre kan kalles et system. Når man gjør alt for å hindre at folk skal få ta bruk en rettighet de har, og de ikke har muligheter til å gjøre det uten å bryte loven…..? Kan man da i det hele tatt kalle det for et system?

    Dette var virkelig friske tanker! Og så naturlig at det også virker merkelig at det ikke har vært sånn hele tida. Takk! Men det står igjen å få gjennomslag….i Frp-Norge og i Europa….krysser fingre!

  11. Tilbaketråkk: innblanda | Forfang, FrP og flyktningpolitikk

  12. Tilbaketråkk: » Politikk og juss i lys av flyktningkonvensjonen

  13. Tilbaketråkk: Caritas Norge

  14. Tilbaketråkk: En migrationspolitik – DET GODA SAMHÄLLET

  15. Dette er en farlig vei å gå. Mange av de som faktisk trenger asyl, altså som rettmessig frykter forfølgelse kommer seg hit på falske visum og falske pass fordi det kan være livsfarlig å gi seg selv til kjenne. Mange vil nok kvie seg for å gi seg selv til kjenne ved yttergrensen også, fordi andre siden av grensen kan være farlig. Vi vil også få problemer med mennesker som kommer lovlig til landet, men som frykter myndigheter i sitt hjemland av for eksempel politiske, religiøse eller seksuell orientering og som ønsker å søke asyl mens de er her lovlig. De må eventuelt komme seg tilbake til sitt hjemland, som ikke nødvendigvis er et «godkjent» flyktningeland i Europa… for så å komme seg til et screeningsted, som er hvor? Dette kan fort bli et selektivt system, hvor man etterhvert havner i den åpenbare fella og henter de som passer oss. Dette var litt skuffende av vår UDI direktør.

  16. Tilbaketråkk: Hvordan påvirke migrasjonen og debatten  | Politikk, ledelse og jus

  17. Tilbaketråkk: Selvpiskende historieomskrivning - Manifest Tidsskrift

  18. Tilbaketråkk: Den gule streken er antall asylsøkere til Norge i år: – Framstår som helt usannsynlig at vi får en lignende situasjon som i fjor - Filter Nyheter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s