Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks

Å tilbakekalle et statsborgerskap etter mange års botid i Norge er svært inngripende. Det kan ha store menneskelige omkostninger. Det er det ingen som helst tvil om. Likevel åpner loven for dette, og det er langvarig forvaltningspraksis, stadfestet av rettssystemet, at grovt identitetsjuks skal kunne få slike konsekvenser.

Flere har påpekt at myndighetene burde avdekket slikt juks på et mye tidligere stadium, fremfor å grave i gamle saker. Det er helt klart en fordel for alle parter at riktig identitet avklares så tidlig som mulig, og aller helst allerede ved behandlingen av søknad om asyl. For det er i forbindelse med asylsøknader denne type saker oftest starter.

Mangler ID-dokumenter
De fleste asylsøkere legger ikke frem identitetsdokumenter, og kommer ofte fra land der ID er bortimot umulig å verifisere. Det tas imidlertid språktester i mange saker. Videre er det utviklet intervjuteknikker som kan bidra til å styrke eller svekke troverdigheten til de opplysningene som legges fram. Søk i sosiale medier kan også frembringe informasjon som det kan nøstes videre i. Men det er en grense for hvor langt det er mulig å fastslå sikkert identiteten til en nyankommen asylsøker.

Myndighetene er avhengig av at asylsøkeren selv bidrar til å avklare identiteten og asylgrunnlaget for øvrig. Troverdigheten til søkeren står sentralt. Derfor er det vanskelig å unngå helt at noen jukser seg til opphold. Men også derfor er det så viktig å være tydelig på at det skal ha konsekvenser når det oppdages. Dette handler om troverdigheten til hele asylordningen.

For alle andre som søker om oppholdstillatelse i Norge, er dokumentert ID en forutsetning for innvilgelse. Også kvoteflyktninger blir grundig sjekket før de kommer til Norge, og avklart ID er et krav. Da er det også ytterst sjelden at det blir behov for tilbakekall senere på grunn av uriktig ID.

Styrket ID-arbeid
UDI og politiet har gjort mye de siste årene for å styrke arbeidet med å fastsette riktig identitet på asylsøkere, og det jobbes med tiltak for å spisse dette arbeidet ytterligere. Noen av sakene som slapp igjennom for 10 og 20 år siden, ville sannsynligvis blitt avslørt tidligere i dag.

Likevel vil det alltid være noen som klarer å jukse seg til oppholdstillatelse på grunnlag av en falsk asylforklaring og falsk identitet. Det skyldes at myndighetene har begrensede muligheter til å kontrollere de opplysningene søkerne gir. Uansett hvor grundig en sak behandles ved førstegangs asylsøknad, vil juks i en del saker først bli avslørt i ettertid. Det skyldes at en person gjennom å oppholde seg en tid i Norge, kan legge igjen spor som setter identiteten i et nytt lys. Også i forbindelse med søknader om familiegjenforening eller oppholdssøknader fra andre relaterte personer kan det komme fram opplysninger som tyder på juks i den første asylsaken.

Vi har en del informasjon om saksporteføljer der risikoen for identitetsjuks er størst. Det er viktig å ta tak i slike saker så tidlig som mulig. Aller helst bør det senest skje ved søknad om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

Grundig utredning
Dette er for øvrig ikke saker som behandles lettvint. Tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse bygger på grundig utredning. Det gis forhåndsvarsel om at tilbakekall vurderes, og man får anledning til å uttale seg gjennom flere runder. I UDI er det alltid flere saksbehandlere involvert i hver enkelt sak. Saksbehandlingen skjer i to instanser, først UDI, deretter Utlendingsnemnda. I tillegg er ofte politietterforskning en del av beslutningsgrunnlaget. De som måtte ha fått inntrykk av at så alvorlige vedtak bygger på en overfladisk saksbehandling basert på tilfeldige tips, har lite kjennskap til hvordan UDI jobber.

I noen saker der statsborgerskap kalles tilbake, kan det etter en helhetsvurdering bli gitt en ny oppholdstillatelse på grunnlag av ny, korrekt identitet. Dette vil typisk være i saker som dreier seg om familier der barna har fått sterk tilknytning til Norge. Da må man starte på nytt med å opparbeide seg rettigheter i Norge.

Mer kapasitet
I statsbudsjettet for 2017 har UDI fått beholde mer ressurser enn antallet asylsøkere akkurat nå skulle tilsi. Såfremt det fortsetter å komme få asylsøkere, vil den ekstra kapasiteten bli brukt til en rekke andre viktige oppgaver, blant annet å bygge ned restanser i andre type saker. Vi vil også styrke kapasiteten til å behandle saker om tilbakekall. Noe av styrkingen vil gjelde tilbakekall av statsborgerskap, men det meste vil gå til å styrke vurderingen av tilbakekall i nyere saker, altså saker der det i løpet av de siste årene er gitt asyl og hvor det er mistanke om ID-juks.

Hvor strengt regelverket bør være i slike saker, er det selvsagt opp til politikerne å bestemme. I dag vurderes slike saker strengt. En streng forvaltningspraksis har også vært prøvd, og stadfestet, av rettssystemet ved flere anledninger.

Tidsaspektet
Jeg har merket meg at mange tar opp den lange botiden i Norge og hvor godt man er integrert. I dag vektlegges dette i begrenset grad med mindre det er snakk om barns tilknytning. Å fjerne helt muligheten til å tilbakekalle statsborgerskap, eller å sette en foreldelsesfrist, vil imidlertid kunne få noen utslag man først bør tenke gjennom. Ta for eksempel et tilfelle der det ikke er snakk om en velintegrert person, men en som har begått alvorlig kriminalitet. Det kan være saker der en person blir etterforsket for et alvorlig kriminelt forhold, og at politiet i den forbindelse kommer over dokumentasjon som viser at hele oppholdsgrunnlaget og statsborgerskapet bygger på falske opplysninger om identitet. I et slikt tilfelle antar jeg at tilbakekall av statsborgerskap, med påfølgende utvisning, vil møte bredere forståelse.

Skulle man først myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt på tiden som er gått, som en del av en helhetsvurdering, spesielt når det gjelder muligheten til å få en ny oppholdstillatelse basert på riktig identitet.

 

7 tanker på “Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks

  1. Tilbaketråkk: KrF overkjører Listhaug – sikrer flertall for omstridt regelendring |

  2. Bruk heller tid på å behandle nye asylsøknader i stedet for å grave i gamle saker. For at asylsøkere skal bli hurtigst mulig integrert er det viktig at de får får raskt svar på asylsøknaden!!!

  3. Det er klart at det er forskjell på å trekke tilbake statsborgerskapet til en velintegrert bidragsyter til samfunnet enn en som har begått kriminalitet. Og jeg tror det er få som vil være uenige i at sistnevnte absolutt som hovedregel bør bli utvist fra Norge (om man kan få det til da…).
    Men å kalle tilbake et statsborgerskap og deretter oppholdstillatelsen, sender også et signal om at det ikke har noen hensikt å la seg integrere i Norge.
    De fleste innvandrere kommer til Norge i håp om å skape seg et bedre liv. Jeg vil heller ha innvandrere som er velintegrerte og ønsker å bidra i samfunnet selv om de kanskje løy på nasjonalitet/identitet ved ankomsten, enn innvandrere som har alle formalitetene på plass, men som ikke løfter en finger for å bidra til fellesskapet.
    Et feilgrep i ungdommen får urimelig store konsekvenser. For de fleste av oss finnes det tilgivelse, – men ikke for alle synder, tydeligvis.
    Det er beklagelig at UDI og IMDI (Integrerings og mangfoldsdirektoratet) skilte lag. Integreringsaspektet i innvandringsreguleringen er nå helt borte, og tilbake står bare kontrollhensynet.

  4. Etter mitt syn bør det bli langt strengere regler / krav for å få norsk statsborgerskap. Det bør ikke gis til personer man er usikker på / ikke har fått kontrollert nøye nok (ID-papirer blir ofte forfalsket i en del land og kan ikke vektlegges alene). Det bør ikke gis norsk statsborgerskap til personer som tviholder på en kultur som ikke passer inn i vårt lille samfunn, dvs personer som nekter å la seg integrere og nekter å ha respekt for kvinner bl.a. Hvorfor ikke som hovedregel gi tidsbegrenset oppholdstillatelse, som må fornyes med jevne mellomrom, og så følge opp disse personene og kun unntaksvis og etter LANG botid og språktest gi norsk statsborgerskap? (Vilje til å lære norsk språk er også en indikasjon på integreringsvilje.) Det er for øvrig bra dere har fått større bevilgninger, slik at det blir mulig å håndtere saker grundigere.

  5. Meget bra innlegg. Bare synd det ikke passer PK-media og PK-Norge.
    Dessverre vil mange mennesker la være å lese dette eller i beste fall lese det, men mistolke alt sammen som er skrevet.

    Fortsett den gode jobben dere gjør.

    Tommel opp fra meg.

  6. Hadde det ikke vært bedre om man IKKE delte ut norsk statsborgerskap.Men heller oppholdstilatelser for 5 eller 10 år.Med muligheter for og forlenge den ytterligere,dersom man kan fremvise plettfri vandel.
    Dette med at man deler ut statsborgerskap litt for enkelt,gjør at flere velger å krysse mange land for og nettopp komme til Norge.Da et et norsk statsborgerskap sikrer lykkejegere evighets inntekter.Eller i allefall inntekter til velferds kassa er tom.
    Ved og IKKE dele ut statsborgerskap,så slipper man og bruke enorme ressurser på og måtte hindre at man deler ut statsborgerskap på feil grunnlag.

  7. UDI / Utlendigshets nemnda vurderer ikke saksbehandling og bruker tid å krefter på dette, hvis ikke dette er riktig. Har man nå bestemt seg for at dette er en tydelig sak, må man ikke gå tilbake på vurderingen, dette er en sak, ikke følelser.
    Mvh
    Oja

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s