Ny modell for asylbehandlingen

Når det nå foreslås en ny organisering av asylsaksprosessen, med samlokalisering av UDI og politiets arbeid på et ankomstsenter, bygger det på en grundig utredning og anbefaling fra UDI og politiet i fellesskap. Jeg er overbevist om at en ny modell kan bety både raskere saksbehandling og bedre kvalitet.

Hovedtanken er at politiet og UDI skal jobbe tettere sammen i den første fasen etter at en asylsøker melder seg i Norge. I dag skjer politiets og UDIs arbeid etter hverandre. Politiet gjør først sitt, så overtar UDI. Stegene i prosessen er for adskilt og for dårlig samordnet, og vi utnytter ikke den samlede kompetansen godt nok. Dermed tar ting for lang tid, samtidig som kvaliteten i arbeidet blir dårligere enn det kunne vært. Det er dette vi vil endre.

Utnytte kompetansen best mulig
Det viktigste som skjer helt innledningsvis er at vi registrerer søknaden og avklarer identiteten så langt det er mulig. Da er det avgjørende at best mulig kompetanse settes inn i denne fasen. Politiet har erfaring med dokumentkontroll, sjekking av mobiltelefoner og annet utstyr, og stiller relevante spørsmål knyttet til identitet. UDIs saksbehandlere kjenner best hvilke spørsmål som har relevans for å vurdere asylsaken, der både identitetsopplysninger og andre funn i den innledende fasen vil være relevante. Hvis vi kan være på samme sted, jobbe side om side og dele all vesentlig informasjon umiddelbart, og hvis det kan skje på et sted der asylsøkeren er tilgjengelig, vil vi raskere avklare spørsmål som er avgjørende for det videre saksløpet og utfallet.

I utredningen som er gjort om dette, kommer det frem at det kan være mulig å avgjøre opptil 80 prosent av sakene innen 21 dager, det vil si mens asylsøkeren oppholder seg på ankomstsenteret. Det er viktig å understreke at dette illustrerer et potensiale. Det er et ambisiøst mål å strekke seg etter. Eventuelle store svingninger i asylankomstene vil naturligvis påvirke dette. Det viktigste er likevel at det er et betydelig potensiale for å behandle et stort antall saker mye raskere.

Rettssikkerheten ivaretas
Noen uttrykker bekymring for rettssikkerheten. Til det vil jeg si at det ligger ingen rettssikkerhet i lang ventetid. Normalt vil politiets og UDIs samlede aktive arbeid med en asylsøknad ta 2-3 dager. Resten av tiden er passiv ventetid. Det er den uproduktive ventetiden vi skal få ned, ikke den tiden det faktisk blir arbeidet med saken. Tvert imot vil kvaliteten på det reelle arbeidet kunne øke gjennom tettere samarbeid mellom politiet og UDI. Det er ingen steg i saksbehandlingen som faller bort, selvsagt heller ikke klagemulighetene. Utlendingsnemnda har for øvrig også vært involvert i utredningen av dette.

Kortere ventetid og bedre avklaring av identitet
Arbeidet med denne omleggingen har hatt to likeverdige formål. For det første ønsket vi å styrke arbeidet med å avklare asylsøkernes identitet, fordi det er et grunnleggende element i vurderingen av asylsøknaden og fordi det er helt sentralt at vi vet hvem som oppholder seg i Norge, blant annet av hensyn til samfunnssikkerheten. Vi så at det innledende samarbeidet mellom politiet og UDI ville være nøkkelen for å få til det. For det andre ønsket vi å korte ned den totale ventetiden for asylsøkerne. Dette vil være bra for søkerne, samtidig som det kan bety store økonomiske besparelser for staten når asylsøkerne bor kortere i asylmottakene. Vi mener at en ny modell vil ivareta begge disse formålene.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s