Det finnes dessverre ikke helt sikre metoder for å fastslå alder på asylsøkere som oppgir at de er enslige mindreårige. Likevel er vi nødt til å foreta en vurdering av alder i mange saker der det ikke finnes noen annen dokumentasjon som kan underbygge alderen som søkeren oppgir.
Mange års erfaring fra Norge og andre land, viser at en del asylsøkere som i virkeligheten er voksne, oppgir en lavere alder. Det kan gi seg mange utslag. En ting er at de kan få et vedtak i asylsaken basert på feil premisser. Men det som ofte har startet debatten er reaksjoner som oppstår i asylmottak for enslige mindreårige, på skoler eller andre steder der personalet reagerer på at personer de mener er klart voksne, blir behandlet som om de var barn.
Brukes ikke i Sverige
Den debatten går også i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersundersøkelser. Det fører til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas å være i siste halvdel av 20-årene, offisielt er ansett som mindreårige.
En av grunnene til at Norge gjenopptok aldersundersøkelser på midten av 2000-tallet var reaksjoner på at voksne bodde sammen med barn på mottak ment for mindreårige.
Medisinske undersøkelser
Akkurat nå handler den norske offentlige debatten rundt disse spørsmålene mest om kvaliteten på de medisinske aldersundersøkelsene. Disse undersøkelsene er omdiskuterte i de medisinske fagmiljøene. Fra UDIs side er vi fullt klar over at medisinske undersøkelser (tenner og håndrot) ikke kan gi en presis alder. Derfor må det legges inn sikkerhetsmarginer. Det finnes imidlertid ikke gode alternativer som kan hjelpe oss med foreta aldersvurderinger, samtidig som vi vet med rimelig stor sikkerhet at mange oppgir for lav alder.
Diskusjonen i Sverige er et eksempel på hvordan mangelen på systematiske aldersundersøkelser kan bidra til å undergrave folks tro på systemet. De fleste ser at det blir for lett å jukse med alder, i noen tilfeller med mange år. Neste år innfører Sverige medisinske aldersundersøkelser i regi av Rättsmedicinalverket.
Mange er eldre
Vi har grunn til å anta at mange asylsøkere som i Norge får fastsatt alderen til 17 år, egentlig er eldre. Det skyldes sikkerhetsmarginene vi legger inn. Når vi får et resultat fra de medisinske undersøkelsene som sier at søkeren er 19 år, vil vi sette alderen til 17, med mindre vi har andre konkrete opplysninger som tilsier noe annet. Hver sjette av de rundt 1700 som ble undersøkt i perioden januar-oktober 2016, var i denne kategorien. I tillegg kommer nesten like mange der søkeren ifølge undersøkelsene antas å være ca. 18 år. Over 40 prosent av aldersundersøkelsene i den nevnte perioden har gitt som resultatet at søkeren er 20 år eller eldre. Da vil UDI normalt konkludere med at vedkommende er voksen.
UDI har i de siste årene, i mangel av gode alternativer, hatt et nokså sårbart system for medisinske aldersundersøkelser. Odontologisk fakultet tar røntgenbilder av tennene mens et privat firma (Unilab) tar røntgen av hånd og håndrot. Resultatene sammenstilles av en erfaren barnelege gjennom firmaet BarneSak AS som har kontrakt med UDI. Det er den siste delen som representerer sårbarheten fordi det er en enmannsbedrift.
Rettsmedisinsk fagmiljø overtar
Fra neste år overtar det rettsmedisinske fagmiljøet i Norge ansvaret. I dag ligger dette under Folkehelseinstituttet, men skal overføres til Oslo universitetssykehus. Det er også bevilget midler til forskning på metodene for aldersundersøkelser. Det er bra, og på tide, at det offentlige fagmiljøet på dette området får et ansvar her. Med dette blir fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser plassert på samme måte i Norge, Sverige og Danmark. Forhåpentligvis vil disse miljøene også kunne trekke veksler på hverandres kompetanse og erfaringer.
Vi trenger en ordning for aldersfastsettelse som har troverdighet og legitimitet i alle relevante miljøer, og som både kan understøtte rettssikkerheten for den enkelte og samfunnets behov for motvirke juks og misbruk av asylsystemet.
Frode Forfangs blogg 
Kjære Frode Forfang!
På en kveld som denne, når Råd for legeetikk har kommet med direkte kritikk av UDIs hovedsamarbeidspartner og dermed indirekte kritikk av UDI, hadde jeg forventet en mer ydmyk holdning fra deg. Hvis du virkelig tror på det du skriver her mht aldersundersøkelsene, blir jeg alvorlig bekymret. Da bør du henvende deg til Barnelegeforeningen for å få en innføring i medisinske tester, normalvariasjon og statistikk. SOm UDIs øverste leder kan du ikke forfekte sådan uvitenhet som du gjør her. Dessverre mistenker jeg at du bedriver tåkelegging i sak som kan bety liv og død for sårbare menneskebarn Norge er forpliktet til å behandle anstendig.
Dette stemmer vel ikke, at dere fastsetter alderen til lavere enn det «alderstesten» viser. Hvordan kan det ellers ha seg at lillebroren til en 18 åring plutselig blir «storebror» og 5 år eldre enn han er, mens 18 åringen får «bekreftet» alderen sin? Dette eksempel tyder faktisk på at hensikten med «alderstesten» ene og alene er, å erklære mindreårige som voksne og dermed legitimere utkastelsen deres.
Det er på høy tid at UDI tar innover seg denne behandlingen av mennesker. Og det måtte en anmeldelse av Barnesak as (Grøgaard) før UDI tok et snev av kritikk. Vi som mottaksansatte i EMA har smeldt fra om dette lenge. At vurderingene er tilfeldige og i mange tilfeller åpenbart feile. Men det virker som om holdningen har vært at barna lyver om alder, og at de har bevisbyrden ved feil aldersresultat. Representanter (verger) som har vært med på asylintervjuer forteller at mange får opplyst resultat av alderstest på intervjuet, selv om en aldersvurdering skal være vuderinger baser både på fysiske tester (tenner og håndrot) og modenhet og inntrykk som blir gitt på intervjuet. Hva med å bruke den barnefaglige kompetansen som faktisk finnes i mottakene til å hjelpe til med vurderingene? Hva med å trekke inn skole? Verger/ representanter? Vi som arbeider med enslige mindreårige er ikke interessert i å ha voksne boende på mottak for barn! Bruk kompetansen som finnes i systemet. Det er en skam at UDI har latt denne praksisen foregå uten å la tvilen komme barna til gode.